Utenfor Dover så døde vinden helt ut. Null framdrift, bare å starte opp jerngenoaen.
Solen viste seg mens vi putra og gikk nordover på flatt vann. Stemningen var likevel god, og værmeldingene (vinden) fremover, over Nordsjøen, virker til å passe oss.
Bak oss trekker det opp et regnvær i det fjerne, men vi bryr oss ikke så veldig om det.
Vi skravler og hygger oss, mens vi gleder oss til overfarten mot hjemlandet.
Middager på en tur som dette, er ikke lagt opp til å være noen gourmetiske opplevelser, så vi forbereder noen poser real turmat for å få i oss litt næring før kvelden kommer.
Mens vi sitter lett henslengt begynner himmelen å gnistre. Tordenvær på vei. Stadig langt unna, og vi gjetter på at dets ferd går bak oss mot den franske kysten.
Vi ser noen fantastiske lynnedslag, og venter mange sekunder for lyden kommer. Langt vekk. Likevel titter vi litt bekymret på hverandre og tenker på ca 20 meter høy mast av karbon fiber, ikke det aller beste i situasjonen rundt oss.
Været går ikke bak oss, men innhenter oss. Lynene gnistrer rundt oss overalt. Himmelen åpner seg og vannet bøtter ned. Pussig nok, ingen vind.
Vi er her vi er. Lite man kan gjøre. Jeg mener å ha lest i papirene om båten at det finnes en lynavleder i toppen av riggen.
Real turmat. Chicken Tikka Masala, og et spektakulært visuelt teater som vi befinner oss midt inne i.
Være sklir forbi. Dessverre fikk jeg ikke tatt bilder av noen av nedslagene.
Oi oi oi, litt scary😬 god tiur videre hjemover🇳🇴
Er på vei til Frankrike oi samme ærend som dere. Jordan har dere gjort det med e
innreisekarantene til Norge? Er det noen vei utenom?
Akkurat det et vi svært lite om ennå. Regner med vi får svar når vi ankommer brygga i morgen.